Hvordan redusere mikroplast på kjøkkenet: 10 enkle grep

Hvert år i juli markeres Plastic Free July, en global bevegelse som oppmuntrer oss til å bruke mindre plast i hverdagen. Da tenker mange først på plastposer, sugerør eller resirkulering.

For meg handler det om noe litt annet.

Forskere har funnet mikro- og nanoplast i blant annet morkaker, fostervann og barnets første avføring. Vi vet fortsatt ikke nøyaktig hvilke helseeffekter dette har, men funnene viser at plastpartikler kan nå oss tidligere i livet enn vi trodde. Derfor forskes det nå intensivt på hvilke konsekvenser dette kan ha.

Det betyr ikke at vi skal bli redde for alt som inneholder plast. Men kanskje er det en god anledning til å stoppe opp og stille noen spørsmål ved materialene vi omgir oss med hver eneste dag.

Målet med denne artikkelen er ikke å gi deg dårlig samvittighet eller fortelle deg at du må bytte ut alt du eier. Tvert imot. Jeg håper den kan gi deg litt mer kunnskap og gjøre det enklere å vite hvilke bytter som kan være verdt å prioritere.

Det var akkurat slik min egen reise begynte.

Jeg begynte å stille spørsmål ved plastflaskene under kjøkkenbenken, ingrediensene i maten jeg kjøpte og materialene jeg omgav meg med hjemme. Ett spørsmål ble til to. To ble til hundre. Etter hvert innså jeg at mange av de små valgene vi tar hver dag faktisk kan ha større betydning enn vi tror.

Det var også derfor jeg startet Sunnere Hjem.

Ikke fordi jeg tror et plastfritt liv er mulig. Det er det ikke. Og jeg tror heller ikke det er nødvendig. Men jeg tror det er verdifullt å vite hvor plast faktisk kan være verdt å redusere, og hvor det kanskje betyr mindre.

Kjøkkenet er et av de enkleste stedene å starte. Det er her vi lager og oppbevarer mat, og bruker de samme produktene hver eneste dag. Heldigvis finnes det mange enkle bytter som ikke gjør hverdagen vanskeligere.

Her er de ti første byttene jeg selv ville gjort.

1. Velg glass, rustfritt stål eller kvalitetssilikon til matoppbevaring

Matoppbevaring er et av de enkleste stedene å starte dersom du ønsker å redusere unødvendig plast på kjøkkenet. Vi bruker oppbevaringsbokser og poser hver eneste dag, til rester, matpakker og mat i fryseren.

Hvis du skal prioritere hvor det kan være mest relevant å redusere plast, ville jeg først og fremst tenkt på syrlig, fet og salt mat, og mat som skal varmes opp. Dette er situasjoner der mange velger mer stabile materialer når de har mulighet.

Glass er ofte førstevalget mitt. Det tar verken til seg smak eller lukt og tåler mange års bruk. Til rester og hverdagsoppbevaring foretrekker jeg glassbeholdere med glasslokk, slik at maten ikke kommer i kontakt med et plastlokk.

Matbokser i rustfritt stål med glasslokk er også et godt alternativ, særlig til matpakker og oppbevaring. Har du nikkelallergi eller ønsker å redusere unødvendig eksponering for nikkel, kan det være lurt å være litt ekstra oppmerksom ved oppbevaring av svært syrlig mat over lengre tid.

Når du trenger noe fleksibelt, for eksempel til frysing eller mat på farten, kan LFGB-sertifiserte silikonposer eller fryseformer i platinaherdet silikon være praktiske alternativer.

Et annet enkelt bytte er å flytte rester over i en glassbolle, keramisk tallerken eller nikkelfri kjele før oppvarming, i stedet for å varme maten i plast. En studie publisert i 2023 fant at mikrobølgeoppvarming av enkelte plastbeholdere ga den høyeste frigjøringen av mikro- og nanoplast sammenlignet med oppbevaring i kjøleskap eller ved romtemperatur. Selv om det fortsatt forskes på hvilke helseeffekter dette kan ha, er dette et enkelt tiltak som mange velger å ta i bruk.

2. Kjøp mat i glass når du har mulighet

Maten er ofte i kontakt med emballasjen lenge før den havner på kjøkkenet. Mange produkter som ketchup, olivenolje, pesto, tomatsaus, syltetøy og sennep finnes både i plast og glass.

Noen matvarer selges også på hermetikk, som ofte har et innvendig polymerbelegg. Når du har mulighet, velger mange derfor glass til blant annet syrlige, fete og salte matvarer, siden disse ofte er i kontakt med emballasjen over lengre tid.

Det betyr ikke at alt må kjøpes i glass. Små bytter over tid kan være mer enn nok, og mange opplever at det er enklest å starte med produktene de kjøper oftest.

3. Drikk vann fra glass eller rustfritt stål

På varme sommerdager er det lett å ta med en plastflaske på stranden, i bilen eller på tur. Varme kan øke frigjøringen av kjemiske stoffer og plastpartikler fra enkelte plastmaterialer. Derfor velger mange å drikke fra glass eller rustfritt stål, særlig når flasken brukes hver eneste dag eller blir liggende i solen eller en varm bil.

Glass tar verken til seg smak eller lukt. Rustfritt stål er lett, slitesterkt og holder drikken kald lenger. Begge er laget for å brukes om og om igjen.

4. Bytt ut slitte plastskjærefjøler

Hver gang du skjærer på et plastskjærebrett, slites overflaten litt, og små plastpartikler kan løsne. Flere vitenskapelige studier har vist at plastskjærebrett kan frigjøre både mikroplast og større plastfragmenter ved vanlig bruk. Hvor mye som frigjøres, avhenger blant annet av hvor ofte skjærebrettet brukes, hvor skarp kniven er, hvilken type plast skjærebrettet er laget av og hvor slitt det er.

Hvis du ønsker å redusere eksponeringen for mikroplast på kjøkkenet, kan et skjærebrett i titan eller en skjærefjøl i trefiber være gode alternativer. Er du usikker på hvilket materiale som passer best, kan du lese vår sammenligning av plast, tre, trefiber og titan i artikkelen om hva som er det tryggeste skjærebrettet.

5. Tenk over hvilke kjøkkenredskaper du bruker

Stekespader, sleiver og slikkepotter brukes ofte ved høy varme og kommer i direkte kontakt med maten. Over tid kan plastredskaper bli ripete, slitte eller få smeltede kanter. Forskning viser at plast kan frigjøre mikroplast når den utsettes for mekanisk slitasje. Det er en av grunnene til at mange velger kjøkkenredskaper i rustfritt stål eller kvalitetssilikon.

Kjøkkenredskaper i rustfritt stål er svært slitesterke og kan vare i generasjoner. Der du trenger et fleksibelt redskap som er skånsomt mot kokekar, er LFGB-sertifiserte kjøkkenredskaper i silikon et godt alternativ til tradisjonelle plastredskaper.

Har du plastredskaper som er tydelig slitte, ripete eller har smeltede kanter, kan det være et naturlig sted å starte med å bytte dem ut.

6. Velg gryter og stekepanner uten PFAS-belegg

Stekepanner og gryter brukes ved høy temperatur nesten hver eneste dag. Mange non-stick-panner har et syntetisk PFAS-belegg, vanligvis PTFE (ofte kjent under merkenavnet Teflon). Selv om flere PFAS-stoffer er forbudt eller strengt regulert, brukes PTFE fortsatt i mange stekepanner. Mange som ønsker å redusere unødvendige syntetiske materialer i kontakt med maten, velger derfor kokekar uten belegg.

Jernpanner utvikler en naturlig non-stick-overflate gjennom bruk, uten behov for syntetisk belegg. Til retter med mye væske eller syrlige ingredienser er gryter og stekepanner i nikkelfritt rustfritt stål et godt alternativ. Begge er laget uten PFAS-belegg, tåler høy varme og er utviklet for å vare i mange år.

7. Bytt ut plastsvamper og plastkluter

Mange vanlige oppvasksvamper og rengjøringskluter er laget av plastmaterialer som skum, polyester, nylon eller mikrofiber. Etter hvert som de slites ved daglig bruk og vask, kan de frigjøre mikro- og nanoplast.

Ønsker du å redusere unødvendig plast på kjøkkenet, kan plastfrie oppvasksvamper av plantebasert cellulose og kjøkkenkluter i bomull og cellulose være gode alternativer. De kan brukes om igjen mange ganger og komposteres når de er utslitt.

Mikrofiber kan fortsatt være et godt valg til enkelte oppgaver. Til daglig rengjøring av kjøkkenbenk, vask og andre overflater velger mange likevel plastfrie kluter og svamper i naturmaterialer.

Les også: Mikrofiberklut eller celluloseklut: Hva er best for et sunnere hjem?

8. Velg kjøkkenhåndklær i naturmaterialer

Kjøkkenhåndklær brukes hver eneste dag til å tørke hender, benkeplater, kjøkkenutstyr og noen ganger mat. Mange tekstiler inneholder syntetiske fibre som polyester eller mikrofiber, som kan frigjøre mikroplast når de vaskes og slites.

Derfor velger mange kjøkkenhåndklær i lin og bomull, som er laget av naturmaterialer uten syntetiske fibre. Lin og bomull absorberer godt, tørker raskt og er laget for å vare lenge.

9. Velg krydder uten plastkvern

Mange krydder, som pepper og havsalt, selges med engangskvern i plast. Hver gang kvernen brukes, utsettes plastdelene for mekanisk slitasje. Selv om vi fortsatt vet lite om hvor mye dette bidrar til den totale eksponeringen for mikroplast, velger mange å redusere unødvendig plast også her.

Kverner i keramikk eller rustfritt stål er gode alternativer til plastkverner. Ferdigmalt krydder og tørkede urter kan oppbevares i krydderglass med glasslokk som kan fylles på igjen og brukes om og om igjen.

10. Velg mikseboller i rustfritt stål

Mikseboller brukes til baking, matlaging, servering og oppbevaring. Mange plastboller blir etter hvert ripete gjennom vanlig bruk, særlig når de brukes med metallvisp, elektrisk mikser eller kjøkkenredskaper. Forskning viser at plast kan frigjøre mikroplast når den utsettes for mekanisk slitasje.

Et godt alternativ er mikseboller i rustfritt stål med glasslokk. De er slitesterke, tar ikke til seg smak eller lukt og kan brukes i mange år. Glasslokk gjør det også enkelt å oppbevare maten i kjøleskapet uten plastfolie.

Les også: Hvilken bakebolle er best? Rustfritt stål, glass eller plast?

Du trenger ikke å bytte ut alt

Forskning viser at vi eksponeres for mikro- og nanoplast fra mange ulike kilder i hverdagen. Samtidig vet vi fortsatt ikke nøyaktig hvilke helseeffekter dette har. Derfor velger stadig flere å redusere unødvendig plast der det er enkelt og praktisk.

Hvis du skal ta med deg én ting fra denne artikkelen, er det dette: Begynn med produktene du bruker mest. Matoppbevaring, skjærefjøler, kjøkkenredskaper og andre produkter som er i kontakt med maten hver eneste dag, er ofte de enkleste stedene å starte.

Ingen trenger å gjøre alt på én gang. Bytt ut det som blir slitt, og la resten få komme etter hvert. Små valg over tid kan gjøre en større forskjell enn store endringer du ikke klarer å holde på.

Jeg håper denne artikkelen har gjort det litt enklere å vite hva som kan være verdt å prioritere videre.

Kilder

  1. Ragusa A, et al. Plasticenta: First evidence of microplastics in human placenta. Environment International. 2021.
  2. Liu L, et al. Microplastics in human meconium and infant feces. Environmental Science & Technology. 2023.
  3. Hussain N, et al. Quantification of microplastics released from plastic cutting boards under simulated use. Environmental Science & Technology. 2023.
  4. University of Nebraska Lincoln. Microplastics released from plastic cutting boards during food preparation. 2023.
  5. Study on micro- and nanoplastic release from plastic food containers during microwave heating. Environmental Science & Technology. 2023.
  6. Studies on microfiber release from synthetic textiles during washing.
  7. Reviews on PFAS and PTFE cookware, blant annet fra OECD og ECHA.
1 10