Plast er en del av hverdagen vår
Plast har gjort livet enklere, men det betyr ikke at den er uten konsekvenser. Det er verken realistisk eller nødvendig å kutte ut all plast med én gang, men vi kan redusere belastningen den gir kroppen. Plastproblemet handler ikke bare om miljø, det handler også om helsen vår.
Hva gjør plast så problematisk?
De mest kjente kjemikaliene i plast er BPA (brukes i harde plasttyper) og ftalater (brukes i myk plast). De er blant de mest brukte kjemikaliene i verden, og nettopp derfor finnes de i alt fra matemballasje og vannflasker til leker, gulvbelegg og kosmetikk, og til slutt også i kroppen vår.
Forskning har funnet dem i navlestrengsblod hos nyfødte, som betyr at vi kan starte livet med en plastbelastning allerede før vi er født.
Plast og hormoner
Både BPA og ftalater er hormonforstyrrende stoffer. De kan påvirke stoffskiftet, fruktbarhet, hjertehelse og hjerneutvikling. De er koblet til astma, fedme, autoimmune sykdommer, kreft, nevrologiske lidelser og psykiske plager, men aller mest er de kjent for å forstyrre hormonbalansen.
Selv plast som markedsføres som «BPA-fri» kan inneholde stoffer som etterligner østrogen. Det betyr at alt fra matbokser til plastfilm kan påvirke fordøyelse, blodsukker, søvn og energinivå.
Når lekker plast mest?
Plastmolekyler er ikke helt stabile. De kan lekke kjemikalier ut i maten, vannet, luften og huden, særlig når disse faktorene spiller inn:
- Tid: Jo lengre mat og produkter står i plast, jo mer lekker det.
- Varme: Plast avgir mer kjemikalier når den varmes opp, for eksempel i mikrobølgeovn eller i en vannflaske som ligger i sola.
- Friksjon: Å riste eller blende i plast øker lekkasjen, spesielt ved varme og fettholdig innhold.
- Syre: Mat som sitron, tomat og kaffe frigjør mer kjemikalier fra plast.
- Fett: Fet mat trekker til seg plastkjemikalier, derfor bør kjøtt, oster og oljer fjernes fra emballasjen raskt.
- Slitasje: Riper og slitt plast gir økt utslipp. Gamle plastbokser, skjærefjøler og flasker bør byttes ut.
Hvordan plast kommer inn i kroppen
Vi får plast i oss på tre måter: gjennom maten vi spiser, luften vi puster inn og huden vår. Plastkjemikalier finnes i matemballasje, drikke, husstøv og produkter vi smører på huden. Hjem med mye plast, som vinylgulv, persienner og gamle møbler, har ofte mer plaststøv.
Regelmessig støvsuging med HEPA-filter, vask med mikrofiberkluter (vask kluten i vaskepose for å redusere utslipp av mikroplast) og bruk av luftrenser kan redusere eksponeringen betydelig.
Når det gjelder hudkontakt, er barn mest sårbare. Velg derfor leker i tre eller matgodkjent silikon, oppbevaring i tekstilkurver og produkter i glass eller metall, spesielt når det gjelder oljebaserte produkter.
Gode nyheter: kroppen kan skille det ut
Det positive er at både BPA og ftalater skilles raskt ut når vi slutter å bli utsatt for dem. Det betyr at små endringer i hverdagen kan gi merkbare resultater på kort tid.
Ved å velge smartere emballasje, bruke glass og stål der det er mulig og redusere plastbruken steg for steg, kan du avlaste kroppen betydelig.
Ikke perfekt – men bedre valg
Dette handler ikke om å kutte ut all plast eller å gjøre alt riktig med én gang. Det handler om å ta bevisste valg som reduserer belastningen på kroppen og gir et sunnere hjem over tid.
Ved å redusere plastbelastningen gir vi kroppen en pause fra unødvendige kjemikalier. Neste steg handler om maten, vår viktigste kilde til næring, men dessverre også en av de vanligste kildene til skjulte stoffer som påvirker helsen.
