8 faktorer som kan øke mikroplast og kjemikalier i maten

Vi er blitt flinkere til å tenke på hva maten inneholder. Men én ting får langt mindre oppmerksomhet: materialene maten kommer i kontakt med.

Plast kan frigjøre mikroplast og kjemiske stoffer til mat. Hvor mye som frigjøres eller migrerer, påvirkes blant annet av varme, fett og syre, hvor lenge maten er i kontakt med plasten, og slitasje på materialet.

Her er 8 faktorer det er verdt å kjenne til, og hva du enkelt kan gjøre for å redusere kontakten mellom plast og mat.

1. Varme

Temperatur er en viktig faktor for hvor mye enkelte kjemikalier som kan migrere fra plast til mat. Når plast varmes opp, kan migrasjonen øke.

Dette gjelder blant annet:

  • Oppvarming av mat i plastbeholdere
  • Varm takeaway i plastemballasje
  • Varm kaffe eller te i plastkopper
  • Plastflasker som blir liggende i en varm bil eller direkte sollys over tid

Et enkelt føre-var-prinsipp er derfor å velge glassbeholdere med glasslokk, rustfritt stål eller keramikk fremfor plast til varm mat og drikke.

2. Fet mat

Fettinnhold kan påvirke hvor mye enkelte kjemikalier som migrerer fra plast til mat. Fet mat kan derfor gi andre migrasjonsnivåer enn vannbaserte matvarer, avhengig av plasttypen og hvilke stoffer det gjelder.

Eksempler på fet mat er:

  • Olivenolje
  • Smør
  • Ost
  • Fet fisk
  • Kjøtt
  • Dressinger og sauser

Dersom fet mat i tillegg varmes opp eller oppbevares lenge i plast, virker flere faktorer sammen.

3. Syrlig mat

Surhetsgraden i maten er også relevant. Syrlige matvarer kan påvirke migrasjonen av enkelte stoffer fra plast, men hvor mye som migrerer varierer med materialet og stoffet det gjelder.

Eksempler på syrlige matvarer er:

  • Tomatsaus
  • Sitrusfrukter
  • Eddik
  • Sylteagurk
  • Yoghurt, rømme og kefir

Når syrlig mat i tillegg varmes opp eller oppbevares lenge i plast, virker flere faktorer sammen.

4. Lang kontakttid

Hvor lenge maten er i kontakt med plast kan påvirke hvor mye enkelte kjemikalier som migrerer til maten. Generelt kan lengre kontakttid gi større migrasjon enn kortvarig kontakt, men hvor mye som overføres avhenger også av plasttypen og maten.

Dette er særlig relevant når maten samtidig er fet eller syrlig.

Typiske eksempler er:

  • Olje som lagres lenge i plastflasker
  • Middagsrester som oppbevares i plast i flere dager
  • Mat som fryses i plast over flere måneder
  • Tørrvarer som oppbevares lenge i plastemballasje eller plastbeholdere

Kontakttid alene avgjør ikke hvor mye som migrerer. Når lang oppbevaring kombineres med varme, fett eller syre, kan flere faktorer påvirke migrasjonen samtidig.

5. Slitt plast

Plast kan bli slitt over tid. Riper, sprekker og andre skader kan gjøre overflaten grovere og bidra til at små plastpartikler lettere løsner.

Dette kan være særlig relevant for produkter som brukes ofte:

  • Plastbokser med mange riper
  • Gamle eller slitte plastredskaper
  • Slitte plastskjærefjøler
  • Plast som har blitt sprø eller sprukket

Har plasten blitt tydelig slitt, er det lurt å bytte den ut.

6. Kutting, blending og mekanisk slitasje

Mekanisk påvirkning kan frigjøre mikroplast fra plastprodukter. Når plast kuttes, skrapes eller utsettes for friksjon, kan små partikler løsne fra overflaten.

Det gjelder blant annet:

  • Kniver mot plastskjærefjøler
  • Bestikk eller kjøkkenredskaper som skraper mot plast
  • Blendere og foodprosessorer med plastbeholdere
  • Krydderkverner med plastdeler

Studier har vist at plastskjærefjøler kan frigjøre mikroplast under vanlig bruk. Det er også påvist frigjøring av mikro- og nanoplast fra plastbeholdere i blendere under blending. Hvor mye som frigjøres, avhenger blant annet av materialet, bruken og slitasjen.

7. Oppvaskmaskin, sollys og aldring

Plast kan endre egenskaper over tid. Varme, UV-stråling og gjentatte runder i oppvaskmaskinen kan påvirke enkelte plastmaterialer og bidra til aldring og nedbrytning.

Etter hvert kan plasten bli mattere, sprøere, misfarget eller få små skader. Ser du tydelige tegn på aldring eller slitasje, kan det være et godt tidspunkt å bytte produktet ut.

8. Plasttype og materialets egenskaper

Ikke all plast er lik. Ulike plasttyper har forskjellige egenskaper, tilsetningsstoffer og bruksområder, og dette kan påvirke hvilke stoffer som kan migrere og hvor mye som avgis til maten.

Noen plastprodukter er beregnet for kalde matvarer, mens andre er laget for å tåle høyere temperaturer eller bestemte typer mat. Hvordan plasten brukes, har derfor betydning.

Bruk plastprodukter til det de er beregnet for, og følg produsentens bruksanvisning, særlig når det gjelder temperatur, type mat og oppbevaring.

Men er ikke matkontaktplast regulert?

Jo. Plastprodukter som er beregnet for kontakt med mat skal oppfylle strenge krav, og for mange stoffer finnes det grenser for hvor mye som kan migrere til maten.

Det betyr likevel ikke at ingenting overføres fra plasten til maten. Enkelte kjemikalier kan migrere selv om nivåene er innenfor gjeldende grenseverdier. Grensene er satt på nivåer som etter dagens kunnskap ikke skal innebære helserisiko ved tiltenkt bruk.

Men kunnskapen utvikler seg. BPA er et godt eksempel. I 2023 satte EFSA det tolerable daglige inntaket av BPA rundt 20 000 ganger lavere enn i vurderingen fra 2015. BPA er nå som hovedregel forbudt i matkontaktmaterialer i Norge, med enkelte unntak og overgangsordninger.

Vi utsettes også for mange stoffer fra mange ulike kilder, og det finnes fortsatt kunnskapshull rundt samlet eksponering og enkelte stoffer som kan finnes eller dannes i materialene.

Derfor kan et føre-var-prinsipp være fornuftig der eksponeringen enkelt kan reduseres. Glass, rustfritt stål og keramikk kan i mange tilfeller gjøre den samme jobben uten den samme kontakten mellom mat og plast.

Når flere faktorer virker sammen

Hvor mye mikroplast som frigjøres og hvor mye enkelte kjemikalier som migrerer fra plast til mat, avhenger av flere forhold. En ny plastbeholder med kald salat i kort tid er for eksempel en annen situasjon enn varm tomatsaus som oppbevares lenge i en slitt plastboks.

Flere faktorer kan også virke sammen:

  • Høy temperatur
  • Fet eller syrlig mat
  • Lang kontakttid
  • Slitt eller aldrende plast
  • Mekanisk slitasje, som kutting, skraping eller blending
  • Plasttypen og hvordan produktet brukes

Derfor kan det være nyttig å prioritere situasjoner der flere av disse faktorene virker sammen.

De enkleste byttene

Det er ikke nødvendig å bytte ut alt på kjøkkenet. Hvis du ønsker å redusere kontakten mellom mat og plast, er dette noen enkle steder å starte.

1. Unngå å varme mat i plast

Varm heller mat i glass, keramikk eller rustfritt stål når det er mulig.

2. Oppbevar fet og syrlig mat i glass eller rustfritt stål

Olje, tomatsaus, dressinger og annen fet eller syrlig mat kan gjerne oppbevares i glass eller matbokser i rustfritt stål med glasslokk, særlig dersom maten skal oppbevares over tid.

3. Bytt ut slitte plastprodukter

Har plastbokser, plastredskaper eller plastskjærefjøler fått mange riper, sprekker eller andre tydelige tegn på slitasje, er det lurt å bytte dem ut. Skjærebrett i titan er et plastfritt alternativ.

4. Velg alternativer til plast ved frysing

Til porsjonering og frysing kan du velge silikonfryseformer, glass eller rustfritt stål fremfor plast når det er praktisk.

5. Prioriter situasjoner der flere faktorer virker sammen

Du trenger ikke gjøre alt på én gang. Start gjerne med situasjoner der plast utsettes for for eksempel varme, fet eller syrlig mat, lang kontakttid eller mye slitasje.

Oppsummering

Flere forhold kan påvirke hvor mye mikroplast som frigjøres og hvor mye enkelte kjemikalier som migrerer fra plast til mat. Varme, fett, syre, kontakttid, slitasje og hvordan plasten brukes kan alle ha betydning.

Ønsker du å redusere eksponeringen, kan det være lurt å starte der flere av disse faktorene virker sammen. Oppvarming av mat i plast, lang oppbevaring av fet eller syrlig mat og bruk av slitte plastprodukter er noen naturlige steder å begynne.

Det er ikke mulig å unngå all eksponering for mikroplast og kjemikalier fra plast. Men der kontakten enkelt kan reduseres, finnes det gode alternativer som glass, rustfritt stål, titan, tre, lin og silikon av høy kvalitet.

Vanlige spørsmål

Kan mikroplast overføres fra plast til mat?

Ja. Studier viser at mikroplast kan frigjøres fra enkelte plastprodukter, blant annet ved mekanisk slitasje som kutting på plastskjærefjøler. Hvor mye som frigjøres avhenger blant annet av materialet, hvordan det brukes og hvor slitt det er.

Kan kjemikalier migrere fra plast til mat?

Ja. Migrasjon betyr at kjemikalier kan overføres fra et materiale til maten det er i kontakt med. Temperatur, kontakttid, fettinnhold og surhetsgrad er blant faktorene som kan påvirke hvor mye som migrerer.

Er det trygt å varme mat i plast?

Mange plastprodukter er godkjent for oppvarming, men forskning viser samtidig at høy temperatur kan øke migrasjonen av enkelte kjemikalier. Derfor velger mange glass, keramikk eller rustfritt stål når maten skal varmes.

Hvilke matvarer bør helst ikke oppbevares lenge i plast?

Fet og syrlig mat trekkes ofte frem fordi disse matvarene kan gi høyere migrasjon enn tørre eller mindre syrlige matvarer. Eksempler er olje, tomatsaus, dressinger og annen fet eller syrlig mat.

Er glass bedre enn plast til matoppbevaring?

Glass er et svært stabilt materiale og et godt valg til de fleste typer matoppbevaring. Mange velger spesielt glass til varm, fet eller syrlig mat, siden disse faktorene kan øke migrasjonen fra plast.

Avgir plastskjærefjøler mikroplast?

Flere studier har vist at plastskjærefjøler kan frigjøre mikroplast når de brukes. Mengden varierer blant annet med plasttype, bruk og slitasje.

Bør jeg bytte ut all plast på kjøkkenet?

Nei. Det er som regel verken realistisk eller nødvendig å bytte ut alt på én gang. Dersom du ønsker å redusere eksponeringen, kan det være mest effektivt å starte med situasjonene der flere faktorer virker sammen, som oppvarming av mat i plast, lang oppbevaring av fet eller syrlig mat i plast og slitte plastprodukter.

Er silikon bedre enn plast til matoppbevaring?

Silikon oppfører seg annerledes enn plast og frigjør ikke mikroplast. Mange velger platinaherdet, LFGB-sertifisert silikon som et godt alternativ til frysing, baking og matoppbevaring. Til varm, fet eller syrlig mat foretrekker mange likevel glass eller rustfritt stål når det er praktisk.

Les videre

Hvordan redusere mikroplast på kjøkkenet
Hvor på kjøkkenet kommer mikroplasten oftest fra?

Hva er det beste skjærebrettet? Plast vs. tre vs. titan
Se forskjellene mellom de vanligste materialene.

Plastfri matoppbevaring: Hvorfor materialvalget betyr noe
Hvorfor mange velger glass og rustfritt stål.

Er silikon bedre enn plast?
Hva er forskjellen, og når gir silikon mening?

Hvilken bakebolle er best? Rustfritt stål, glass eller plast
Hvilket materiale er best til matlaging og baking?

Hvordan velge en trygg stekepanne: Alt du trenger å vite
Forskjellene mellom rustfritt stål, karbonstål, støpejern og non-stick.

Kilder

  • European Food Safety Authority (EFSA). Food Contact Materials.
  • European Commission. Commission Regulation (EU) No 10/2011 on plastic materials and articles intended to come into contact with food.
  • European Parliament and Council. Regulation (EC) No 1935/2004 on materials and articles intended to come into contact with food.
  • World Health Organization. Microplastics in drinking-water. 2019.
  • Luo, W. et al. (2023). Microplastic release from plastic cutting boards during domestic food preparation.
  • Begley, T.H. et al. (2005). Migration of chemicals from food packaging materials into foods and food simulants.
  • European Food Safety Authority (EFSA). (2023). Re-evaluation of the risks to public health related to the presence of bisphenol A (BPA) in foodstuffs. EFSA Journal, 21(4), 6857.

Mindre plast på kjøkkenet

Kunnskap som gjør sunnere valg enklere

Vis alle
1 4
Vis alle